Hvordan lese motstanderen i taekwondo før dere møtes igjen

Første kamp mot en motstander er ofte ikke den siste. Kanskje setter trekningen dere opp mot hverandre igjen på neste stevne, eller dere møtes på kamptrening uken etter. Husker du bare at motstanderen var «umulig å komme inn på», har du lite å bygge på. Det du trenger, er å vite hvilket ben motstanderen hadde foran, hva som møtte deg hver gang du gikk inn, hva som faktisk ga poeng og hvordan hver runde begynte.

I olympisk taekwondo (WT) er det noen få ting som sier mest om en motstander:

• kampstillingen og når den byttes
• avstanden og hvor på matten kampen foregår
• hva motstanderen bruker fremste ben til
• hvem som angriper og hvem som kontrer
• hva som ga poeng
• hvordan rundene utviklet seg

Noe ser treneren fra stolen, noe fanger en klubbkamerat på mobilen, og resten husker du selv. Med alt samlet på en egen side for motstanderen i opponentboken er det lettere å velge to ting å teste før dere møtes igjen, i en returkamp eller på neste kamptrening.

Venstre eller høyre ben foran?

Noter hvilket ben motstanderen står med foran. Bytter motstanderen underveis, er tidspunktet det viktigste – rett før et angrep, etter at du har scoret, ved sidelinjen eller sent i runden.

Motstanderens kampstilling og din egen gir sammen enten åpen stilling (ulikt ben foran) eller lukket. Skriv opp hvilke spark motstanderen brukte i åpen stilling, og hvilke i lukket. Noter det som en observasjon fra én kamp, ikke som et fast trekk. Neste gang kan motstanderen stå annerledes, og det kan du også.

Avstand, matte og fremste ben

Se på avstanden. Vil motstanderen helst stå på sparkeavstand, eller komme tett på? Hvordan kommer motstanderen inn – med små steg, ett langt steg eller rett inn med et spark – og hvordan kommer motstanderen ut igjen?

Legg også merke til hvor på matten det skjer:

• Holder motstanderen seg i midten, eller oftere ute ved kanten?
• Hva skjer ved sidelinjen – går motstanderen ut over linjen, beveger seg sidelengs langs den eller tar seg tilbake mot midten?
• Prøver motstanderen selv å presse deg mot linjen?

Følg med på fremste ben. Bruker motstanderen det til cut kick for å stoppe deg når du kommer inn, eller til å score? Hva følger etter – et nytt cut kick, et steg inn, et bytte eller et spark med bakerste ben?

Angrep eller kontring?

Noter hvem som tar initiativet. Venter motstanderen, er neste spørsmål hva slags kontring du får. Den kan komme

• mens kneet ditt er på vei opp
• samtidig med sparket ditt
• etter sparket, for eksempel som et bakspark idet du setter ned foten

Skriv også opp hvilke av angrepene dine som ble kontret, og med hva. Angriper eller venter motstanderen mer mot slutten av kampen enn i starten?

Hva ga faktisk poeng?

Etter en kamp er det lett å huske hvor aktiv motstanderen var. I notatet er det viktigere hva som ga poeng mot deg, og hvordan, enn hvor mye motstanderen sparket. Kom treffet tidlig, mens kneet ditt var på vei opp, eller etter at du hadde sparket?

Noter for hvert poeng mot deg

• teknikken (rundspark, bakspark, roterende spark eller slag)
• hvilket ben den kom fra
• om den traff vesten eller hodet

Ta med hvilken stilling dere sto i akkurat da. Hva scoret du selv med?

Skriv hodesparkene på en egen linje. Kom de rett etter at motstanderen byttet kampstilling, etter et cut kick eller fra nærkamp? Hva gjorde du i det øyeblikket?

Se til slutt på hva som skjer når dere havner tett på hverandre. Bruker motstanderen slag og korte spark, eller blir det dytting og grep? Hvordan kommer motstanderen seg ut av nærkampen?

Hver runde for seg

Noter hvem som scoret først i hver runde og hvordan motstanderen åpnet rundene. Hva endret seg etter at motstanderen hadde vunnet eller tapt en runde? Hva gjorde motstanderen i ledelse mot slutten av en runde, og hva når det var du som ledet?

Skriv opp hvilke gam-jeom motstanderen fikk, hvilke du fikk selv og hva de var for. Det treneren sa i pausene, hører også med, om du husker det.

Hold deg til det du kunne se. «Sto og ventet de siste sekundene da hun ledet» er en observasjon. «Gikk tom» er en gjetning om noe som skjer inni en annen person.

Før opp resultatet slik det ble annonsert, for eksempel 2–1 i runder. Notatet trenger verken poengtabeller eller regelparagrafer. Reglene har endret seg før, og siden skal kunne leses også etter neste endring.

Hva gjorde du selv?

Den andre halvdelen av siden er din egen. Hvilke situasjoner endte med poeng mot deg? Hvilken vane kom tilbake runde etter runde? Hva traff du med, selv om det bare skjedde én gang? Det ene treffet er like viktig å få med som alle forsøkene som ikke satt. Uten et slikt moteksempel koker siden fort ned til «bare bedre enn meg».

Skriv hvor hver opplysning kommer fra – hukommelsen, et opptak eller treneren. Vet du ikke, lar du feltet være tomt. Tall skriver du bare hvis du faktisk telte, ellers holder «flere ganger».

To eller tre like situasjoner gir deg en antakelse å teste, og moteksemplene skal ikke strykes. Har noen filmet, bruk videoen til å sjekke detaljene, og merk hva du så på video og hva du husker. Forskningen på hvor fort idrettsutøvere glemmer, taler for å skrive mens kampen er fersk, men noen fast frist gir den ikke.

Hva forskningen sier om poeng i taekwondo

Cristina Menescardi, den gang ved Det katolske universitetet i Valencia og Universitetet i Málaga, analyserte med kolleger 169 kamper fra et nasjonalt universitetsmesterskap i Journal of Strength and Conditioning Research i 2015. Vinnerne angrep sjeldnere og kontret oftere enn taperne, men det kan like gjerne skyldes at den som leder, velger å vente. Materialet er ett mesterskap, med det eldre formatet der poengene ble lagt sammen.

Ved Universitetet i Valencia ledet Menescardi senere en gjennomgang av alle de 151 taekwondokampene i OL i London i 2012 og publiserte den i Journal of Human Sport and Exercise i 2021. Omtrent 94 prosent av angrepsaksjonene ga ingen poeng, og det som hang sterkest sammen med poeng, var kontringer som kom idet motstanderen løftet kneet for å angripe. Studien er observasjonell og bygger på reglene fra 2012, da poengdommerne og ikke sensorer avgjorde treff mot hodet.

Minsoo Jeon ved Dankook University og Hyosung Lim ved Anyang University i Sør-Korea undersøkte 272 kvinnekamper fra VM i Guadalajara i 2022 i en artikkel i BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation i 2024. Vinnerne sparket ikke mer enn taperne, men scoret oftere mot vesten og hodet, både med angrep og kontringer. Utvalget er kvinner fra ett elitemesterskap, og studien er observasjonell.

Yun Ho Kim ved Sangmyung University i Seoul og kolleger analyserte 382 kamper fra VM og Grand Prix i 2023 og la fram funnene i International Journal of Sports Science & Coaching i 2025. Mer enn 70 prosent av kampene var over etter to runder, og det å score først hang sterkt sammen med å vinne runder. Kampene er fra elitestevner i ett og samme år, og sammenhengen beviser ikke årsak – den sterkeste scorer gjerne først.

Studiene er grunnen til at spørsmålene ovenfor handler om poeng, kontringer og starten av rundene, ikke om hvor mye motstanderen sparket.

Fire mønstre og hva du kan teste mot dem

Når et mønster går igjen i notatene, kan du og treneren gjøre det om til noe å teste. Nedenfor står fire mønstre med ideer dere kan prøve ut, først på sparkeputer og så på kamptrening der treneren er til stede. Ideene er forslag, ikke oppskrifter, og ingen av dem virker garantert.

• Stopper deg med fremste ben. Motstanderen bruker cut kick mot vesten hver gang du går inn. Test om du kan lokke fram cut kick med et halvt steg eller en finte, og så angripe idet motstanderen setter ned foten. Du kan også prøve å komme tett på før du sparker. Legg det bort hvis motstanderen slutter med cut kick og bare kontrer, eller hvis cut kick fortsatt stopper deg.
• Venter og kontrer. Motstanderen starter sjelden selv og svarer på angrepene dine med bakspark, roterende spark eller rundspark. Prøv å lokke fram kontringen med en finte eller et spark der du holder litt igjen, og angrip når kontringen er over. Et annet forsøk er å bruke raske spark med ditt fremste ben i stedet for å angripe rett inn med det bakerste, slik at motstanderen får mindre å kontre på. Dropp det hvis motstanderen slutter å reagere på finten, eller hvis kontringen fortsatt treffer.
• Presser deg mot linjen. Motstanderen går stadig framover og tett på, og du havner ved sidelinjen. Se om du kan møte motstanderen tidlig med ditt eget fremste ben eller en kontring, og bevege deg til siden i stedet for rett bakover. Legg det bort hvis du havner ved linjen likevel, eller hvis du begynner å få gam-jeom.
• Sparker mot hodet etter et bytte. Hodesparket kommer rett etter at motstanderen har byttet kampstilling eller sparket et cut kick, ofte idet du senker bakre hånd og løfter kneet. Test om du kan ta byttet eller cut kick som et varsel – holde bakre hånd oppe når du løfter kneet, eller angripe i det øyeblikket motstanderen bytter. Dropp det hvis hodesparkene begynner å komme etter noe annet, eller hvis du selv nesten slutter å angripe.

Velg ett eller to forsøk før neste kamp, og bare mot mønstre som notatene dine viser. Én kamp gir deg noe å prøve ut, ikke en fasit om motstanderen. Begge ideene fra det første mønsteret går igjen i eksemplet nedenfor, som forsøk A og B.

Hva hører hjemme i notatet?

Vårt råd er at du etter hver kamp noterer hva som fungerte, hva som ikke fungerte og hva du skal prøve neste gang. Det er disse tre vi mener er viktigst å skrive ned, i taekwondo som i all annen kampsport og i racketsport. Det du skriver om kampen og motstanderen i de to første feltene, setter svarene i sammenheng.

Ingen av de fire studiene har testet om det å skrive ned kampene gjør deg til en bedre taekwondoutøver, og ingen av dem kan forutsi hvordan en bestemt motstander vil kjempe.

1. Kampen. Hvor dere møttes – stevne og kamp i trekningen, som kvartfinale, eller kamptrening på klubben. Motstander, vektklasse, hvilket ben hver av dere hadde foran, det annonserte resultatet og hvor opplysningene kommer fra.
2. Motstanderen. Hvilket ben motstanderen har foran og eventuelle bytter, avstanden motstanderen søker, midten eller kanten og hva som skjer ved sidelinjen. Hva motstanderen åpner med, hvilke kontringer som kommer, hva som ga poeng mot deg (teknikk, ben, vest eller hode), hvordan hodesparkene kom og hva som skjedde i nærkamp. Hvem som scoret først i hver runde, hva som endret seg og gam-jeom.
3. Hva fungerte. Det som ga deg poeng eller stoppet motstanderen, selv om det bare skjedde én gang.
4. Hva fungerte ikke. Situasjonene der du ble truffet og vanene du gjentok.
5. Neste gang. To forsøk – hva du vil prøve, og hva som skal til før du legger hvert av dem bort.

Én eller to ting å prøve er gjerne nok, selv om ingenting hindrer deg i å ta med flere. En lang liste er vanskelig å ha i hodet når første runde starter.

Blanke felt og «vet ikke» er tillatt. Du kan sette markeringer på en papirskisse av kampområdet eller på diagrammet i appen. Hver av dem trenger en kort forklaring på hva som skjedde akkurat der. Uten den er markeringen bare en prikk.

Eksempel: kvartfinalen mot Synne

Eksemplet er oppdiktet. Det viser hvordan en side kan se ut, og bygger ikke på en virkelig kamp, på appdata eller på noen av studiene.

Kampen: Regionalt stevne, kvartfinale, best av tre runder. Mot Synne. Kjenner henne fra en sparringssamling der vi sparret én gang. Hun står med venstre ben foran, jeg med høyre, altså åpen stilling. Tapte 2–1 i runder. Kilder: egen hukommelse, det treneren sa i pausene og en klubbkamerats mobilvideo fra andre og tredje runde. Ingen spark er telt.

Motstanderen: Hun holdt meg på sparkeavstand med cut kick i første og tredje runde. Da jeg presset henne mot sidelinjen i tredje, beveget hun seg langs linjen og tilbake mot midten i stedet for å gå ut over den. Første runde (hennes): Hver gang jeg gikk inn, møtte hun meg med cut kick mot vesten. Da jeg angrep rett inn med rundspark fra bakerste ben, kontret hun med bakspark, og det ga poeng. Tredje runde (hennes): Hun scoret først, med et hodespark rett etter at hun byttet til høyre ben foran. Sparket kom i det øyeblikket jeg senket bakre hånd og løftet kneet. Resten av runden holdt hun meg ute med cut kick.

Hva fungerte: Andre runde (min): Jeg kom tett på før jeg sparket, og scoret med slag og et kort spark mot vesten i nærkamp. Cut kick stoppet meg ikke der, så umulig å komme inn på var hun ikke.

Hva fungerte ikke: Angrep rett inn med bakerste ben gang på gang og løp inn i baksparket hennes. Senket bakre hånd når jeg løftet kneet.

Neste gang, forsøk A: Lokke fram cut kick med et halvt steg i stedet for å angripe rett inn, og angripe idet benet hennes kommer ned. Dropper det hvis hun slutter med cut kick og bare venter på å kontre med bakspark, eller hvis baksparket fortsatt treffer når jeg angriper etter cut kick.

Neste gang, forsøk B: Komme tett på tidlig i hver runde, slik som i andre runde. Dropper det hvis hun går unna langs linjen før jeg kommer inn, eller hvis jeg begynner å få gam-jeom for dytting eller holding i nærkampen.

Gå gjennom de to forsøkene med treneren før neste kamp mot Synne. Øv på dem på sparkeputer og i sparring med treneren til stede, gjerne mot en partner som etterligner cut kick og kontringen med bakspark, og jobb med å holde bakre hånd oppe når du løfter kneet. Etter kampen fyller du på siden med det som skjedde. Det du husker fra noen få situasjoner, er ledetråder du må sjekke, ikke et mål på hvor ofte noe vil skje.

Når dere møtes igjen

Bruk starten av neste kamp til å se om mønsteret fortsatt holder. Står motstanderen med det andre benet foran nå? Går motstanderen i en ny vektklasse, eller har stilen endret seg? Har du selv lagt om noe? I så fall må notatet leses med forbehold, og planen tilpasses kampen du står i.

Ta med siden til treneren og velg ut hva dere vil jobbe med. Det kan bli en bestemt øvelse på sparkeputer eller et spørsmål du tar med på kamptreningen. En treningspartner kan etterligne en vane, for eksempel et cut kick med fremste ben eller en kontring med bakspark, mens treneren følger med.

Legg gjerne sidene for flere motstandere ved siden av hverandre. Går du rett inn med bakerste ben mot alle i åpen stilling? Senker du bakre hånd hver gang kneet går opp?

Siden gir dere noe konkret å snakke om. Hva forskningen sier om refleksjon, og hva den ikke sier, står i artikkelen om refleksjon hos idrettsutøvere. Konkurrerer du i ITF, kan du føre en tilsvarende side.

I OpponentBook har taekwondo et diagram av det åttekantede kampområdet. Du setter markeringene hvor du vil, skriver et notat til hver og merker den som «Fungerte», «Fungerte ikke», «Farlig» eller «Tendens». På motstanderprofilen finnes valgfrie felt for stil (WT eller ITF), vektklasse, belte eller grad, kampstilling («Venstre frem», «Høyre frem» eller «Veksler kampstilling») og motstanderens poenggivende teknikker, blant annet rundspark, cut kick, bakspark og hodespark. Du kan også gi motstanderen stiltagger som «Kontringssparker» eller «Styrer avstanden med cut kick».

Hele opponentboken er gratis å bruke. Synkroniserer du, lagres oppføringene i skylagringen du selv har koblet til, og kontodatabasen hos OpponentBook har ingen kopi av opponentboken din. Når du selv ber om AI-hjelp, går innholdet som trengs, gjennom en server hos OpponentBook og videre til AI-leverandøren. Slår du på valgfri ende-til-ende-kryptering (E2EE), blir de krypterte oppføringene uleselige for lagringsleverandøren. Bilder, videoer og filmetadata som lagringsleverandøren kan se, er ikke med i den beskyttelsen. Detaljene står i gjennomgangen av hvordan notatene dine lagres.

Sett deg ned med den siste kampen eller kamptreningen din i kveld. Begynn med hva som ga poeng mot deg, og hva motstanderen gjorde hver gang du gikk inn. Noter så hva som fungerte, hva som ikke fungerte og hvilke to ting du skal prøve neste gang.